Det er sannsynligvis mange som husker dreiebenken fra sløyden på skolen. En stor og litt farlig maskin, som det var mulig å lage spennende ting med fra en bit tre eller metall. I dag er det kanskje lett å tenke at 3D-printere og andre litt mer moderne produksjonsmetoder har overtatt denne rollen, men det finnes definitivt fortsatt situasjoner der en god dreiebenk er midt i blinken. Likevel er det kanskje ikke det første man kjøper på impuls til verkstedet hjemme.
Å bruke en dreiebenk til å behandle tre er mest aktuelt i forbindelse med produksjon av forskjellige kopper, boller, lysestaker og lignende. Det handler altså om håndverk, og der er mulig å lage mye spennende med forskjellige treslag.
Behandling av metall handler i større grad om å faktisk lage bruksting, i form av alt fra gigantiske motorkomponenter til små maskindeler. Her er det bare fantasien, og kundens ønsker, som setter grensene. De mer avanserte dreiebenkene har i tillegg mye automasjon, slik at det er mulig å produsere eksakte resultat raskt.
Søkelyset på sikkerhet er noe som ikke har endret seg siden sløyden, og en dreiebenk kan definitivt være ekstremt farlig hvis man ikke vet hva man driver med. For bedrifter gjelder egne regler i forhold til arbeidsmiljø, opplæring og lignende – for privatpersoner handler det om å alltid følge instruksjoner, benytte sikkerhetssystemer og ha en sunn respekt for maskinen. De litt mer avanserte industrimaskinene har ofte høyre grad av fjernstyring og beskyttelse.
Heldigvis er det ingen som kjøper en dreiebenk helt uten videre, og hvis noen vurderer å kjøpe en dreiebenk til verkstedet hjemme har de helt garantert allerede brukt flere andre dreiebenker i andre sammenhenger. Det som er ekstra viktig da er å sette seg inn i de unike detaljene ved den nye dreiebenken, slik at man kan håndtere den korrekt.
