Denne artikkelen inneholder annonsert innhold.
Først som sist er det greit å anerkjenne at bærekraftrapportering fortsatt er dominert av et sett med relativt kryptiske bokstavkombinasjoner. Selv om det er viktig å kjenne til disse forkortelsene, er det avgjørende for både store og små virksomheter å akseptere at god bærekraftrapportering faktisk kan være et konkurransefortrinn.
CSRD, ESRS, EFRAG – hvorfor så mange forkortelser?
Enkelt forklart har EU innført et nytt direktiv om bærekraftrapportering ved navn CSRD, Corporate Sustainability Reporting Directive. Dette direktivet beskriver hva en virksomhet skal rapportere, og hvem som er omfattet av denne rapporteringsplikten. Samtidig sier det ikke noe om hvordan man skal rapporter.
Her kommer ESRS, European Sustainability Reporting Standards, inn i bildet. Det er, som navnet tilsier, et sett med standarder for hvordan rapporteringen skal foregå. Denne standarden utvikles av den tekniske rådgiveren EFRAG på vegne av Europakommisjonen.
Gjennomsiktig rapportering er et konkurransefortrinn
De tørre engelske fagbegrepene og kryptiske forkortelsene kan fremstå avskrekkende, men det er viktig å huske på at det til syvende og sist handler om å rapportere om tre hovedområder:
- Miljøfaktorer handler om hvordan en virksomhet påvirker klima og miljø.
- Sosiale faktorer dreier seg om rettigheter, muligheter, arbeidsforhold og lignende.
- Forretningsetiske forhold tar for seg for eksempel etikk, bedriftskultur og interkontroll.
I stort handler det altså ikke om å finne opp hjulet på nytt. De aller fleste virksomheter av en viss størrelse bør allerede ha relativt god kontroll over hva som er viktig å ha fokus på innenfor disse tre områdene. Derfor kan man også si at bærekraftrapportering handler om å gjøre både status og iverksatte og planlagte tiltak enda mer gjennomsiktige for ulike interessenter.
Det er ingen som forventer seg «perfeksjon» fra bærekraftrapportering. Mange virksomheter vil ha betydelige forbedringspotensialer innenfor alle de tre områdene. Samtidig vil selv det bare det å være åpen om virksomhetens miljøpåvirkning, sosiale forhold etc. i seg selv ses på som positivt av mange interne og eksterne interessenter.